Før operasjon:

Åtte dager etter:

25 dager etter:

Betty73

Hei, jeg er en 36 år gammel  gift dame. Mor til tre flotte barn .

Har egentlig helst siden barndommen hatt tendens til tutmage.Har ikke hatt særlig vektproblem, men litt opp og ned har det gått. Gjennom svangeskapa har jeg kun lagt på meg 4-6 kilo og vært slankere enn ellers, så har jeg hatt en tendens til å legge på meg etterpå. Har hele tiden vert veldig bevisst fasongen min og ønsket å gjøre noe med den. Har prøvd forskjellige måter å få magen mindre på. Har slanket meg litt, trent, prøvd bayline uten att dette hjalp med det som var mitt største problem, nemmelig magen ;-)

Har igjennom flere år snakket om at en dag vil jeg gjøre noe med dette, muligens jeg snakket litt for mye, hehe! ihvertfall har jeg fått full støtte hos både mann, familie og venner.Til jul fikk jeg en større pengesum av mannen inn på konto, og nå i vår ringte min søster og spurte om hun skulle bestille konsultasjon, og dermed var det i gang..
I slutten av ferbruar var jeg på konsultasjon, fikk time 10 mai til operasjon-

Har aldri tenkt at magen min kom til å gå igjennom uten at jeg betaler for det, så dermed har jeg ikkje prøvd på dette. Kan jo angre litt i ettertid, men gjort er gjort og angrer ikke ett sekund!

Før operasjonen var jeg veldig spent og det gikk mange ledige stunder til å lese i forumet og få nyttig informasjon.Fikk kanskje litt for mye informasjon siden jeg natt etter natt gjennomgikk opersjonen, hehe!
Operasjonsdagen hadde jeg med meg søsteren min som følge. Hun fulgte meg inn og jeg ble teinet på og fikk flotte støttestrømper på. Så var det litt venting før jeg ble geleidet inn på opersjonssalen. Der husker jeg at jeg la meg ned, fikk på blodtrykksapperatpå ene armen, så ble det satt en veneflon i den andre armen. Hadde aldri fått narkose før, så dette var litt spennende. Så sette de en sprøyte med bedøvelse i armen, jeg husker jeg så opp i den store lampen over bordet og lurte på hvor lang tid dette kom til å ta.Mer husker jeg ikke før jeg noe omtåket våknet opp i ett rom der det lå en annen rett ved sida mi. Tok litt tid før jeg fikk summet meg, lå og slumret.Det kome flere pleiere bort, gav intravenøst, og snakket litt. Men hele den dagen gikk stort sett bare i soving. Måtte til slutt på toalettet, det var veldig vanskelig å komme seg opp. jeg er av typen som aller helst vil klare meg selv. Fikk hjelp av pleieren til å støtte meg ut. Var ingen behagelig opplevelse, så måtte ta til takke med rullestol da jeg skulle inn igjen. Var faktisk en ganke lang vei til toalettet...Men det gikk heldigvis bedre for hver gang.

På rommet lå vi tre stykker og på naborommet en til, ganske trangt mellom sengene i forhold til hva de har på vanlige sykehus, men det gikk veldig bra. Vi snakket en del igjennom natten, sov litt og våknet igjen, passte på å gå på toalettet når de andre skulle slik at den sovende nattevakten fikk litt fred..Men tror hun fikk lite søvn den natta;-)

Dagen etter ble jeg hentet av søsteren min. Hun var innom apoteket i samme bygg og hentet ut respter for meg. Fikk Keflex(10 dagers kur med Antibiotika) voltaren og paralgin forte.

Da jeg kom hjem, ble det mye soving den første uka. Var veldig sliten og bare det å gå til toalettet var ett ork, hehe! For ikke å si de første gangene i dusjen.Bare det å ta av beltet gjorde at jeg aldeles ville besvime.. Hadde dusjkrakk i dusjen slik at jeg kunne sitte, og en stol forann vasken, så jeg kunne sitte og stelle meg.Hadde også god nytte av en kontorstol med hjul på når jeg prøvde meg på noe på kjøkkenet. Orker ikke stå så lenge med krommet rygg ;-)

Hadde ikke mye smerter. Tok voltaren og keflex forebyggende for å unngå infeksjoner, paralgin forte brukte jeg minst mulig av, og da helst til natta slik at jeg fikk sove.!7 Mai var jeg med og såg barnetoget, dog sittende i rullestol. Hadde huset fullt i familie midt på dagen, kjekt når alle hjalp til med mat og rydding.

Andre uken var jeg noe bedre, men fortsatt mye behov for søvn.Tredje uka kunne jeg kjøre bil, gå mindre turer som det å hente posten. Akkurat tre uker postoperativt klarte jeg endelig å reise meg noenlunde helt opp, herlig!!Nå snarty fire uker postoperativ er jeg  ganske så pigg. må bare passe meg for tunge løft og ellers ta hensyn til kroppen når den trenger hvile.Skal være aktivt sykemeldt på jobb de to neste ukene slik at jeg kan ta hensyn til dette. Jobber i en jobb med en god del tunge tak og der vi jobber veldig selvstendig. Har ellers  pådratt meg en betennelse i ene rumpeballen, kommer antagelig av den uvante krokbøyde stillingen, så nå er det kur for dette og må prøve å ikke være så mye i aktivitet før betennelsen gir seg.

Alt i alt angrer jeg ikke på dette, eneste jeg er litt bekymret for er navlen, liker ikke synet av den, men den kan vel kanskje bedre seg litt enda:-)